25/02/2022
Nå må vi hjelpe barna i Ukraina. Oppfordrer alle som bruker politiskpsykologi.no - for å lære bitte litt om hvordan vi kan forstå krigen og krigens lidelse fra et psykologisk perspektiv - til å sende kodeord HÅP til 2040.
Jeg er vanligvis en sterk motstander av kampanjejournalistikk og ensidig mediedekning. Men i denne situasjoner finnes det bare en side å lytte til og støtte: det er (barna i) Ukraina.
Så skal vi ha enorm sympati med alle russere som nå kjenner en ufattelig redsel og motstand mot at de blir tvunget til å være med på en krig som rammer venner, familie og et broderfolk (som det jo tross alt er). Men den innsatsen kommer senere i årene og tiårene som kommer.
Akkurat nå er det barn, flyktninger og krigsofre i Ukraina som trenger vår hjelp. Vi kan ikke etterlate medmennesker i en hjelpeløs tilstand. Det er ulovlig, det er umoralsk og det er uforsvarlig. La dem komme til Norge, send penger og helsepersonell. Psykologer, leger og sykepleiere.
Men det er faktisk HÅP, slik Unicef sier. Barn som overlever en krig vil ha psykiske skader resten av livet, i større eller mindre grad. Men barn har en sårbar, men utrolig sterk, psyke. Hver eneste en av dem kan få et godt liv hvis vi gjør en innsats nå. Det er ingen land i verden som har bedre forutsetning til å hjelpe enn Norge. Jeg tviler ikke på viljen eller evnen, men dette bør likevel framføres som et absolutt krav til Jonas Gahr Støre og Stortinget.
-- Tor Syrstad --
Sammen vil vi bygge en fremtid der alle barn er like mye verdt å satse på, uansett hudfarge, kjønn, religion eller sosial bakgrunn.
