Tidsskrift for Norsk psykologforening

Hjem
Norge
Oslo
Tidsskrift for Norsk psykologforening

Tidsskrift for Norsk psykologforening er Norges ledende fagbase innenfor psykologi. Kommentarer med klart kommersielt formål (annonser) vil bli fjernet.

Nettiketteregler:

Vi setter pris på debatt i våre kommentarfelt, men oppfordrer til en anstendig, saklig og konstruktiv meningsbrytning. Vi forbeholder oss retten til å slette kommentarer som er grovt hetsende eller trakasserende, krenker privatlivets fred eller bryter med norsk lov og/eller yrkesetiske taushetsbestemmelser. Dersom du ønsker å få din mening publisert hos oss, ber vi deg sende inn

legget ditt til [email protected] Se våre nettsider for mer informasjon om lengde og sjanger under Meny->Skriv for oss->Meninger

SoMe-tekstene kan være laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av Psykologtidsskriftets redaksjon før publisering.

12/01/2026

«Å komme i kontakt med seg selv som mestrende individ og mer enn en mor ble beskrevet som nødvendig for å komme seg ut av FD. Det utfordrer tidligere forskning, som hovedsakelig understreker viktigheten av å føle seg anerkjent nettopp som mor.»

Frida Sætre og kolleger har undersøkt hva kvinner med fødselsdepresjon selv opplever som sentralt for tilfriskning.

Praktisk hjelp og avlastning, åpenhet i relasjoner, ivaretagelse av egne basalbehov og være mer enn en mamma var sentrale temaer.

Basert på sine analyser mener forfatterne at tilfriskning fra fødselsdepresjon beror på strukturelle faktorer som psykisk helsehjelp og avlastning – og håndtering av kulturelle og internaliserte normer tilknyttet morsrollen. De håper studien kan informere klinisk arbeid og støtte til mødre med fødselsdepresjon.

Lenke til artikkelen i kommentarfeltet.

11/01/2026

«Slik situasjonen er i Norge i dag, er bare 7 % av de som har et alkoholproblem, i behandling. Å søke hjelp før det utvikler seg til avhengighet, kan hindre omfattende problemer og stort funksjonstap. Likevel går det gjerne mange år fra begynnende problembruk av alkohol til personer kommer i behandling.»

Ragnhild Bø og Cecilie Skule presenterer aktuell forskning på digitale intervensjoner for alkoholreduksjon - som kan treffe bredere, tidligere og nå ut til særlig kvinner og unge mennesker.

Les fagartikkelen her: https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as12ae-Digitale-selvhjelpslosninger-for-alkoholreduksjon?mtm_campaign=0126&mtm_kwd=Fagartikkel&mtm_source=Facebook&mtm_medium=SoMe

09/01/2026

«En roman kan vise sider ved oss selv som vi ikke ønsker å vedkjenne oss, slik som hat og hevnlyst. Dette er en fremtredende tematikk i romanen Greven av Monte Cristo, skrevet av Alexandre Dumas», skriver Espen Håland i dette bokessayet, som utforsker hat, hevn og kjærlighet i Dumas' klassiker.

Lenke til essayet i kommentar.

07/01/2026

«Prosjektets overordnede mål var å prøve ut en helhetlig behandlingsmodell for pasienter som hadde samtidig fedme og BED. Modellen inkluderte tverrfaglig samarbeid mellom somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og kommunehelsetjenesten, kombinert med psykologisk behandling rettet mot BED.»

Jan Egil Hopsø og kolleger har gjennomført en pilotstudie på St. Olavs hospital i Trondheim. Målet var å skaffe informasjon om den kliniske nytteverdien til behandlingsmodellen, som inkluderte kognitiv terapi for spiseforstyrrelser.

Gruppen som fullførte behandlingen (24 av 30 inkluderte personer) viste en reduksjon i spiseforstyrrelsessymptomer ila. behandlingsforløpet.

Lenke til artikkelen i kommentarfeltet.

06/01/2026

«Funnene våre utfordrer antagelsen om at en sterk allianse predikerer gode utfall, og viser at gode allianser også kan forekomme ved forverring.»

I Fra forskningen beskriver Sandvoll og Bakkeli sin nylig publiserte studie – som undersøkte paradoksale utfall i psykoterapi. Paradoksale utfall er utfall med diskrepanser mellom kvantitative mål på pasientens symptomer og kvalitative data som klinisk observasjon eller pasientens egne beskrivelser.

I studien ble funn fra 12 kasusstudier systematisert i en tematisk syntese. I syntesen fremkom fire ulike typer paradoksale utfall, som f.eks. falsk forbedring og falsk forverring. Et annet tema berørte kasusstudienes forskere og deres forklaringer på de paradoksale utfallene, der flere uttrykte tvil om selvrapportskjemaenes evne til å avdekke sentrale endringer i terapien.

Basert på funnene etterlyser Sandvoll og Bakkeli en mye bredere evidensforståelse i psykoterapeutisk forskning og praksis.

Lenke til artikkel i kommentar.

05/01/2026

Anne-Kari Torgalsbøen var tidlig ute med en fagetisk bekymring relatert til Peder Kjøs og TV-programmet «Jeg mot meg» hvor unge mennesker i en sårbar livsfase skulle blottlegge sitt liv for åpent kamera. Problemet har i mellomtiden vokst.

«Inntoget av influenser-psykologer som med jevne mellomrom bidrar med faglig florlette innspill, setter oss alle i forlegenhet. Psykologene har blitt en del av trenden i tiden der det å iscenesette seg selv som medieyndling i folkeopplysningens og åpenhetskulturens navn, har blitt applaudert.»

Torgalsbøen mener at tiden nå er inne for selvransakelse, og hva vi kan lære av det som har skjedd.

Du finner link til hele innlegget i kommentarfeltet under.

04/01/2026

«På samme måte som all psykoanalytisk teori må forholde seg til Freud, må all senere eksistensiell litteratur på en eller annen måte forholde seg til Kierkegaards skrifter» skriver overlege Anders Malkomsen om Søren Kierkegaards klassiker Begrepet angst. I dette essayet trekker Malkomsen linjer mellom eksistensiell angst og psykoterapi i vår tid og Kierkegaards bok, som han kaller «fortvilende komplisert».

Les hele det rikholdige essayet her: https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as01ae-Eksistensiell-angst-fra-Kierkegaard-til-var-tid?mtm_campaign=0126&mtm_kwd=Klassikeren&mtm_source=Facebook&mtm_medium=SoMe

03/01/2026

«…vi utviklet et refleksjonsfremmende verktøy som er utformet for å gjøre den komplekse tematikken mer oversiktlig og lettere å navigere i. Modellen er ikke ment for bruk i direkte kontakt med klienten, men brukes av terapeuten på egen hånd eller i felles refleksjon med kolleger.»

Laila Blindseth og Sivkersok Cloos Olsen skriver om sin modell, som er relevant for både majoritets- og urfolksterapeuter. Målet er at terapeuten skal få bedre forutsetninger til å ivareta urfolksklienter i terapi.

Les Fra praksis-teksten her: https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2025as12ae-Urfolksperspektiver-i-samtaleterapi-en-modell-for-behandleren?mtm_campaign=0126&mtm_kwd=Fra-praksis&mtm_source=Facebook&mtm_medium=SoMe

02/01/2026

I følge Grunnloven er samisk og norsk likeverdige språk. Likevel er det stor mangel i det nevropsykologiske feltet på både testutvikling og validering av eksisterende tekster i samisk kontekst. Dagmar Patricia Steffan jobber som nevropsykolog i Kautokeino kommune, og undersøker forskning og deler kliniske erfaringer. Hun skriver blant annet: "Jeg har også erfart at helsepersonel sjelden vet hvem som er same. Videre viser både mediesaker og Stortingsmelding 31 (Meld. St. 31 (2018-2019)) at samiske pasienter sjelden tilbys tolk, selv når samisk er pasientens førstespråk."

Les teksten via lenke i kommentar.

22/12/2025

«Selv innhold som blir postet med gode intensjoner, kan ha utilsiktede konsekvenser for enkelte mottakere. Flere informanter nevnte at innlegg som omhandlet inspirasjon til en sunnere livsstil, delte hva man spiste i løpet av en dag, eller fremmet kroppspositivitet, kunne oppleves som triggende. Selv innen fora og profiler der tilfriskning av spiseforstyrrelser er i fokus, kan innholdet bevisst brukes med motsatt hensikt enn avsenderens intensjon. Når man deler før-og-etter-bilder, ønsker man å vise hvor syk man har vært, og hvor frisk man har blitt. Hos enkelte informanter forsterket slik deling kroppsfiksering og sammenligning, og trigget et konkurranseinstinkt om å skulle bli enda tynnere enn vedkommende som poster disse «før-bildene». Flere fortalte at de kunne ønske det ikke var så stort søkelys på mat og kropp i dagens samfunn, uavhengig av hva slags innhold det er snakk om.»

Emilie Alexandra Schei og Therese Fostervold Mathisen har intervjuet syv unge personer om hvordan de har erfart bruk av sosiale medier i tilknytning til kroppsbildet og spiseforstyrrelsen.

Fire overordnede tema kom frem i analysen av intervjuene: erfaringer med mediesamfunnets fokus på slanking, erfaringer med ustyrlige algoritmer, erfaringer med SOME som positiv i tilfriskning og erfaringer med SOME-innhold som gav utilsiktede konsekvenser. Deltagerne trakk først og fremst frem negative erfaringer, men fortalte også om verdifulle erfaringer i å finne støtte i tilfriskningsprosesser.

Forfatterne mener funnene tilsier at helsepersonell bør adressere bruk av og erfaringer med SOME i behandling.

Du finner artikkelen i lenke i kommentarfeltet.

19/12/2025

Fagetisk råd svarer på kritikk reist av Helge Holgersen. Spørsmål knytter seg til hvilken fagetikk Psykologforeningen skal ha og hvordan Fagetisk råd skal fremme den.

«Etisk uforsvarlig praksis kan skje mot bedre vitende og til tross for godt opplysningsarbeid. Til syvende og sist står den enkelte psykolog igjen med ansvaret for egne handlinger.»

Se link til innlegget i kommentarfeltet under.

10/12/2025

Helge Holgersen minner om at vi ikke kan orientere vår fagetikk etter hva som til enhver tid høster likes og applaus.

"Den sikres av klare, gjennomarbeidede retningslinjer og et Fagetisk råd som tør å bruke dem."

Du finner hele innlegget i link i kommentarfelt under.

Adresse

Grev Wedels Plass 4
Oslo
0151

Telefon

+4723103130

Nettsted

http://www.psykologtidsskriftet.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Tidsskrift for Norsk psykologforening legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Tidsskrift for Norsk psykologforening:

Snarveier

Vil du plassere din bedrift på toppen av Mediafirma-listen i Oslo?

Del

Type

Medier