Tidsskriftet Føniks

13/06/2024

Få med dere Lars Singsdal, formann for FAKS Trondheim, sin nye tekst om hva som foregår i Europeisk politikk!

Omsider har valgvinneren i Nederland, Geert Wilders, klart å sette sammen en regjering.

10/06/2024

Ole-Andreas Sæbø Jensen fra Hamsun-Selskapet Bergen forteller oss hvorfor vi fortsatt skal lese Hamsun.

Et kort appell til gode for å lese Knut Hamsun.

07/06/2024

Redaktør Arne Holmstad tar for seg det britiske konservative partiet, hvordan de har regjert de siste 14 årene, og hva som kan bli skjebnen deres i valget 4. juli.

Storbritannia: statsminister Rishi Sunak har utropt til valg 4. juli. Toryene har sittet med makten i fjorten år, men hva har de gjort i over et tiår med roret?

27/05/2024

Føniks presenterer den ultimate guiden til høyresidens tankeskatter, som vil være egnet til spennende utforskning så vel som nytte i utformingen av sommerens leseliste.

19/05/2024

Norge er ikke medlem av EU, men mye står likevel på spill når resten av kontinentet går til valgurnene.

Lars Singsdal

14/05/2024

Er løsningen til den økende gjengkriminaliteten å selge cannabis på polet?

Hvor godt belegg har Svenneby til å påstå at legalisering av cannabis er slik man reduserer rusmiddelets skader på samfunnet?

14/05/2024

Fri og freidig debatt, ja takk! Emilie Lindseth i Universitas tar opp og treffer virkelig blink på noe som går til kjernen av tidsånden: «Men hvordan har det seg at attenåringer, som ved sine fulle fem har brukt tre millioner kroner på å dekorere en buss med en naken dame i hundehalsbånd, snakker som om de er nyutdannede PR-rådgivere, rett ut av Kristiania? Hva har fraser som «dialog» og «respekt for ulike perspektiver» å gjøre i deres vokabular?» Virkeligheten er komedie. Lindseth beskriver det mentalt lammende og hvor usunt det er for ordskiftet når denne nypraten dominerer totalt. Men den kan også bli brukt som klubbe og knebelmiddel, slik forhenværende og vanærede rektor ved NTNU, Anne Borg forsøkte å stilne en ansatt, Jonas Nøland, som våget det å bruke klare ord om en rapport på hans fagfelt, ved nettopp å angripe ham for hans «tone» og ordvalg. Akademikere bør ikke være med på å dølge og dysse ned reelle konflikter med PR-språk.

I en tid der selv åndsforlatte PR-rådgivere bruker ChatGPT har det aldri vært viktigere å verne om det personlige i språket.

11/05/2024

«Er de unge konservative på ordentlig?»

Er de unge konservative på ordentlig?

10/12/2022

Finn Erik Hammar, leder i FAKS Bergen, skrev i forrige utgave av Føniks en tekst om diktet «I Vow to Thee My Country», skrevet av Sir Cecil Spring Rice i 1918. Teksten er nå tilgjengelig på vår nettside.

Her utforsker Hammar temaer rundt fedrelandskjærlighet, religion og lengsel mot himmelen. Dette er en flott tekst, som alle konservative, religiøse som sekulære, har noe å lære av. Og forhåpentligvis gir den et ønske om å kikke mer på Rice og andre diktere fra begynnelsen av 1900-tallet.

Et fedreland er kontinuiteten som eksisterer mellom fortiden, nåtiden og fremtiden hos et folk.

07/12/2022

Da er den nyeste utgaven av Føniks hentet fra trykkeriet, og blir sendt rundt om i landet. Vi har nå kommet til tredje nummer med dette fantastiske designet!

Lanseringsfest kombinert med Julebord for alle konservative studenter i Oslo 17. desember.

31/10/2022

«En konservativ er en som mener at det finnes en uforanderlig og politisk normativ menneskenatur. I klartekst: En konservativ er en person som mener at mange viktige fakta om hva slags politiske fellesskap vi lager og hvordan vi oppfører oss som medlemmer av disse fellesskapene, er naturgitte; at det er lite vi kan (og kanskje lite vi bør) gjøre med det; og at dette legger viktige føringer for hvordan vi bør drive politikk.»

Doktorgradsstipendiat ved Baylor University og medgrunnleger av FAKS, Sivert Thomas Ellingsen, definerer hva det vil si å være konservativ i denne artikkelen.

En konservativ er en som mener at det finnes en uforanderlig og politisk normativ menneskenatur.

03/10/2022

I sin artikkel i Nostos-nummeret av tidsskriftet Føniks har Sondre Øverby skrevet om hagen som det lille rommet vi lager av orden og skjønnhet, i en ofte kaotisk verden. Han knytter dette til nasjonale tradisjoner og Bibelen. Det gjennomgående temaet er sammenhengen mellom hagens lille verden og den større verden der ute, og deres gjensidige avhengighet.

Vi kan ikke leve i hele verden på en gang - vi lever kun i våre egne hus, og med våre egne venner og i våre egne jobber og våre egne hager. Vi har alle nok med vårt eget.

03/08/2022

I denne teksten, skrevet av filosof og tidligere leder av FAKS Oslo Øyvind Evenstad, utforskes de antikke holdningene til hjemmet og familien. Her utforskes grunnlaget til begrepet «nostalgi», seksualitetens rolle i familien, eiendomsrett og politikk, og det grunnleggende menneskelige behovet for tilhørighet. Dette sees gjennom øynene til Platon, Aristoteles og Cicero, og gir et innblikk i det vi har til felles med den antikke verden som er noe av grunnmuren for våre samfunn i dag.

Nostalgi i sin opprinnelige betydning er ikke et ønske om å stille klokken tilbake. Det er en lengsel etter å høre hjemme i verden.

25/06/2022

Hvilke konsekvenser hadde den industrielle revolusjon for vår tilhørighetsfølelse til familien og generasjonene før og etter oss? Og hva kan vi gjøre for de kommende generasjonene for å forsterke denne? André Fagerheim forsøker å svare på disse spørsmålene i denne artikkelen.

Hvilke konsekvenser hadde den industrielle revolusjon for vår tilhørighetsfølelse til familien og generasjonene før og etter oss?

25/05/2022

«Det er først og fremst når samfunnsmedlemmene begynner å se seg selv som en del av en større kjede av forfedre og etterkommere, at en forbindelse og forpliktelse overfor miljøet naturlig oppstår.»

Med utgangspunkt i Sir Roger Scrutons filosofi forsøker Jarl-Roar Simonsen å formulere en positiv visjon for en konservativ klimapolitikk.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Føniks, utgitt i forbindelse med Nostos-konferansen, som var viet Scrutons filosofi og bl.a. tok opp temaet grønn konservatisme.

Med utgangspunkt i Sir Roger Scrutons filosofi forsøker Jarl Roar Simonsen å formulere en positiv visjon for en konservativ klimapolitikk.

30/04/2022

Martin Inderhaug tar utgangspunkt i Hegels dialektikk for å analysere forholdet mellom Vesten og Russland.

På samme måte som det individuelle jeget utformer sin identitet gjennom interaksjon med den andre, kan også stater defineres gjennom interaksjon med andre stater.

28/04/2022

Vi samler inn penger til trykking av tidsskriftet Føniks! Redaksjonen drives av frivillige og dedikerte studenter, mens tidsskriftet deles ut gratis. Din støtte vil gjøre det mulig for unge konservative stemmer å fortsette sin kulturkamp ved norske universiteter.

Vår ambisjon er å gjøre Føniks til et intellektuelt kraftsentrum for konservative idéer, både på høyere utdannelsesinstitusjoner og i det norske samfunnet for øvrig.

https://www.spleis.no/project/220282

Pengene går til trykking av ny utgave og videre utvikling av tidsskriftet.

08/04/2022

Bør man ha en realistisk eller utopisk tilnærming til politikk? Det har vært diskutert siden antikken. I denne artikkelen gir masterstudent i filosofi og temaredaktør i Føniks, Eskil Rørmark, en innføring i hvordan Platon og Aristoteles tenkte rundt denne problemstillingen, for å forsøke å komme nærmere en forståelse av hva slags tilnærming vi bør velge i dag.

Bør man ha en realistisk eller utopisk tilnærming til politikk? Det har vært diskutert siden antikken.

22/08/2021

Vi samler inn penger til nettside for Føniks! Foreløbig finnes tidsskriftet kun i papirutgave som distribueres gratis på studiesteder i byer der FAKS har lokallag, og vi ønsker å nå bredere ut til et større publikum.

Ambisjonen er å gjøre Føniks til et intellektuelt kraftsentrum for konservative idéer, både på høyere utdannelsesinstitusjoner og i det norske samfunnet for øvrig.

Vi har opprettet en innsamlingskampanje på spleis.no, og oppfordrer alle som ønsker å se FAKS vokse til å donere!

Givere som donerer 250 kr eller mer, vil få tilsendt et eksemplar av siste papirutgave i posten, eller få hederlig omtale i neste utgave hvis de allerede har siste papirutgave.

Pengene som samles inn går til hosting, WordPress-lisens, design og utvikling.

01/08/2021

Dette diktet er skrevet av David Wikstøl, og er ett av flere dikt på trykk i nyeste nummer av tidsskriftet Føniks.

Den siste uken i juli har man over store deler av landet feiret Olsok for å hedre Olav Haraldssons minne. Kongens fall ved slaget på Stiklestad i 1030 markerer paradoksalt nok stadfestingen av Norge som et kristent kongerike. For etter Olavs martyrdød for Kristi skyld, ble han av mange ansett for å være en hellig mann. Helgenkongens kropp ble da fraktet til Nidaros, der det etter et midlertidig opphold i Klemenskirken endelig ble plassert i Nidarosdomens høykor. Der lå han som et forbilde for nordmenn og deres konger gjennom hele middelalderen og frem til dansketiden.

I billedkunsten og litteraturen representerer mose dyder som tålmodighet, utholdenhet og erfaring - derav det engelske uttrykket "A rolling stone gathers no moss". Selv om det bare tar et øyeblikk å rive av mosen, som Wikstøl sier i diktet - tar det lang tid før den vokser tilbake. Men vokse tilbake gjør den dog. Det samme gjør Olavsarven òg, som i dag omfavnes av en økende andel av landets kristne.

I 2030 har det gått ett årtusen siden Olavs fall på Stiklestad. Hvor mye mose vil man da kunne finne på steinene?

25/07/2021

Søndagens utdrag kommer fra teksten "Kultur og tilhørighet i et etter-kristent Europa", skrevet av presten Mikael Bruun.

"Dersom en sivilisasjon skal overleve, så må den være bygget på noe stabilt. En grunnmur som tåler tidens tann. For å illustrere hvor ustabil tidsånden er, vil jeg bruke min egen opplevelse som såkalt kvinneprestmotstander. I løpet av min tjeneste som prest, og særlig i det siste, har jeg møtt betydelig motbør for å holde fast at kristen prestetjeneste er forbeholdt menn. Jeg går ikke inn på det i dybden her, men slår ganske enkelt fast at dette er en lære som har vært holdt av den kristne kirke helt siden begynnelsen. Folk blir rasende når de finner ut at det fremdeles er noen som mener dette. Det avfeies som hatefullt og særlig middelaldersk. Men hva er det folk glemmer? De glemmer at dette er en innovasjon i ordets rette betydning, og at deres egne besteforeldre mest sannsynlig holdt seg til den tradisjonelle teologien. I alle fall gjorde oldeforeldrene deres det. Så ustabil er altså tidsånden, at man er rede til å avfeie noe som var selvsagt for ens egne besteforeldre, som det verste man kan mene i det året man selv lever i.

Det er overleveringen av tradisjonen som har feilet. Enkelte vil kanskje heve et øyenbryn ved å lese en luthersk prest sitt forsvar av tradisjonen, men jeg holder fast ved at uten lojalitet til kulturens tradisjoner vil den heller ikke overleve. Et slagord for konservative kretser i Den norske kirke har blitt: "Ikke bare overleve, men overlevere". Det er herifra ordet tradisjon kommer. Tradisjon kommer fra det latinske tradere, som ganske enkelt betyr å overlevere eller overføre. Dersom en sivilisasjon skal overleve med det som er godt, er den også nødt til å overlevere sine grunnleggende verdier. Dette er et arbeide som aldri må sviktes."

18/07/2021

Her kommer et utdrag fra "Tekstil og tilhørighet", skrevet av Christian Hallvard Dahl Nielsen.

"... Stilmessig er Asle Toje og Torbjørn Røe Isaksen landets fremste representanter for det man kan kalle tweed-konservatismen. Denne stilen har sin opprinnelse fra de britiske øyer, og har et klassisk og elegant uttrykk. Men selv om tweed-ulla er behagelig å hvile øynene på, representerer den samtidig det konservative etablissementet - som ikke evnet å stå opp mot kulturradikalerne og gav markedskreftene fritt spillerom.

Tweed-konservatismens tragiske ettermæle er den ny-liberale globalismen - et politisk konkursbo som hjemsøkes av sofister og andre profitører. Den ny-liberale globalismen kommer til syne gjennom masseproduserte løsninger, der det viktigste prinsippet er at alt skal gjøres så raskt og rimelig som mulig. Dette forsterkes av en stadig mer digital tidsalder, som gjør både fritid og håndverkskunnskaper til mangelvare. Tidsåndens visuelle uttrykk blir dermed IKEA-kunst, t-skjorter og ferdighus - alt som hører hjemme overalt og ingensteds på en og samme tid.

Vår forvirrede samtid har med andre ord behov for både politisk og estetisk nybrottsarbeid..."

11/07/2021

Ny søndag = ny smakebit fra det siste nummeret.
Her er et av diktene vi har på trykk, skrevet av Linda Therese Utstøl.

04/07/2021

"Den annen front og intellektuell konservatisme i Norge" er skrevet av Øyvind Johannes Vardenær Evenstad - tidligere leder av FAKS Oslo med en master i filosofi fra UiO. Teksten gir en god innføring i politisk idehistorie og konservativ tenkning fra midten av 1800-tallet til i dag. Evenstads artikkel kan leses i sin helhet i den andre, nyeste utgaven av Føniks.

Innledningvis skriver han: Uttrykket "Den annen front" kommer opprinnelig fra den norske litteratur- og idehistorikeren A.H. Winsnes' (1889-1972) bok med samme navn, utgitt i 1932. [...]
Winsnes gir følgende beskrivelse av denne bevegelsen, som han altså kaller for Den annen front:

"Den er i en viss forstand en reaksjonær bevegelse. Den har intet eller meget lite av århundrets kulturoptimisme, av troen på det automatiske fremskritt og den moderne civilisasjons velsignelser. Den står i opposisjon til liberalismens almindelige stats- og samfundsopfatning, dens sammenhengsløse, usociale individualisme. Men fremfor alt bekjemper den det naturalistiske og materialistiske livssyn. Bevegelsen løper imidlertid ikke ut i gold reaksjon og kritikk. Den har et positivt innhold. I virkeligheten er den et forsvar og en rettferdiggjørelse av selve menneskenaturen, av dens tro på sin egen storhet."

Etter en meget lesverdig redegjørelse, smekkfull av sitater og henvisninger til videre lesning, konkluderer Øyvind Johannes artikkelen slik:

De siste årene har konservative krefter i Norge - og i Vesten generelt - blitt drevet fra skanse til skanse. Konservatisme handler om å bevare, men, som [Russel] Kirk skriver i forordet til den syvende utgaven av The Conservative Mind: "How much of the world of law and nature still may be preserved?" Hvis en arvtaker til Den annen front skal oppstå i dag, må den gjøre seg bevisst på den kristne og vestlige kulturarven - om ikke for å gjenopplive den, så i det minste for å ta vare på den til kommende generasjoner. Kirk fortsetter:

"If a conservative order is indeed to return, we ought to know the tradition which is attached to it, so that we may rebuild society; if it is not to be restored, still we ought to understand conservative ideas so that we may rake from the ashes what scorches fragments of civilization escape the conflagration of unchecked will and appetite."

I et brev som forklarer hensikten med boken skriver Kirk at de konservative kan komme til å bli tråkket ned i søla, uansett hvor mye de anstrenger seg. Men de kan i det minste spille den rollen som Gud i sitt forsyn har gitt til hver enkelt av oss. Og hvis de ser til historien, vil de få se at selv det som her og nå virker som et nederlag kan bli snudd til seier. Derfor bør de som ønsker å kjempe for Den annen front - enten de er inspirert av tysk idealisme, thomisme eller noe annet - anse seg selv som lykkelige krigere.

Avbildet: Visdomsgudinnen Minerva nedkjemper sine fiender - et passende bilde på Den annen front?

27/06/2021

Den nyeste utgaven av Føniks fraktes nå rundt i landet, for å være på plass ved studiestedene i god tid før semesterstart. I løpet av sommeren vil det bli delt utdrag fra artiklene på denne siden, og i mellomtiden arbeides det med neste nummer.

Ta gjerne kontakt med ditt nermeste FAKS-lokallag for å sikre deg et gratis eksemplar. I gjengjeld blir vi veldig glade for leseranmeldelser, og ser frem til å lese deres tilbakemeldinger.

Med ønsker om en fortsatt god søndag.

03/09/2020