Byplaner i Bergen

29/10/2024

https://www.ba.no/bergen-hadde-visjonene-men-valgte-bilen/o/5-8-2710164?fbclid=IwY2xjawGOHx5leHRuA2FlbQIxMQABHRWsA1Nj2g9tKKnv6RkUthg2O4ICMIJiOkDa1rOkIrSC7HVtw0EuxLE6sQ_aem_89VXunhgXsw2eRYu3vMnZQ

Bergen står på ingen måte tilbake for andre byer når det gjelder å lage gode og visjonære planer. Men det kan virke som det tar lengre tid å realisere de her enn i andre byer.

04/05/2024

https://arkitektur.no/.../haap-og-visjoner-for-dokken/
Veldig hyggelig å bli intervjuet i Arkitektur om Dokken. Sammen med Arild Eriksen, Maria Molden og Jan Erik Rossow ble det presentert et bredt spekter av forventinger. Godt jobbet av Torbjørn Turmyr Nilsen i Arkitektur. En tenker uvilkårlig på at jeg burde jo ha sagt det og det i et så kort intevju. Det jeg kunne ha nevnt er at den opprinnelige havneplanen ble laget av ingen ringere enn Sam Eyde (Norsk Hydro, Rjukan m.m.) for 120 pr siden. Det var den største planen som noen gang er laget for Bergen. Det andre jeg kunne ha sangt, eller rettere sagt ment, var at det forsatt må satses på havneaktiviteter i Bergen og på Dokken. I Hamburg bygger en Hafen City. Der må de nye beboerne skrive under på at de godtar det støynivået som til enhver tid kommer fra havnen. Hvem kom først og hva er viktigst?

Arkitektnytt og Arkitektur-N er blitt ett og samme nettsted under paraplyen ARKITEKTUR. Leter du etter en artikkel fra de gamle sidene kan du bruke søket i menyen og søke etter tittel. Vi har lagt over mye informasjon og vi jobber stadig med å overføre mer.

10/04/2024

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/qL6r4m/ikke-oedelegg-bergens-egenart

En liten kommentar til det såkalte arkitekturopprøret. Noen ganger spiller de planmessige rammebetingelsene en rolle. Mitt første oppdrag som planlegger i kommunen var et svar på en politisk bestilling fra Per Kragseth (AP), den såkalte Verne og byformingsplanen. Det betydde å innføre noen absolutte byggehøyder, kvartalslengder og relasjoner mellom gesimshøyder og tilhørende bredder på gater og plasser. Dette var en rennesanse, ikke av en arkitektonisk stil, men av Camillo Sittes ideer om god utforing av byer. I Bergen manifisterte dette seg helt konkret i utformingen av det området som reiste seg etter 1916-brannen. Dimensjonene og prinsippene bak 1916-planen dannet en mal for byformingsdelen i Verne- og byformingsplanen. Området var tett nok og godt nok som urbant senterområde i Bergen. Dette er omtalt i boken Byplanen kapittel Reparatørene kommer. Det er et tankekors at det er det samme partiet som senere opphevet høydebestemmelsene, etter advarsler fra Per Kragseth. Spørsmålet er om vi nå legger til rette for en ny epoke med reparasjoner. Svaret er uansett, etter min oppaftning, ikke et spørsmål om arkitektonisk stil, men om sunne, vakre og funksjonelle miljø.

Den markante Ap-politikeren har en bønn til byrådet.

21/03/2024

Her er en anmeldelse av filmen En annan stad av Rasmus Wærn. Filmen er meget aktuell med tanke på hvordan vi former våre byer i dag. Ved å trekke frem eldre byplaner gjør filmen akkurat det samme som jeg gjør i boken BYPLANEN og podcasten Byplaner i Bergen, gir glemte og gode byplaner en renessanse, slik mellom annet kunsten og arkitekturen gjør med jevne mellomrom.

https://www.arkitektur.no/fag/film/film-en-annan-stad/

21/03/2024

Her er en rapport jeg har skrevet til Utvalg for miljø og byutvikling i Bergen kommune etter en studietur til Antwerpen og Ghent. Rapporten er ikke forelagt andre deltagere i studieturen og inneholder noen kommentarer som er står for egen regning. Kanskje den er mer interessant av den grunn, kanskje ikke. Uansett, kom gjerne med kommentarer

21/03/2024

Det er lenge siden det har vært noen bevegelser hos Byplaner i Bergen. Tenker å begynne å legge inn noen nye innlegg etter hvert. Så får vi se om det fremdeles er liv i saken. Synes denne grafen er veldig interessant og den underbygger mye av det vi har snakket om i podcaste. For det første, at tiden rundt den industrielle revolusjon, dvs, tiden rundt 1850 var det dypeste paradigmeskiftet vi har registrert, så langt. Mekanisering av landbruket, etablering av industribyer førte til en voldsom tilstrømning av mennesker til byene. Dette førte videre til uholdbare helsemessige tilstander og forstoppelse i kommunikasjonene. Byene stod uten institusjonelle, politiske og praktiske redskap til å møte disse utfordringene. Tiden mellom 1850 og 1900 var den moderne byplanleggingens konstituerende fase. Dersom en velger å se levealder som en indikator for livskvalitet, speiler denne perioden prøving og feiling. Men etter 1900 er de viktigste elementene i verktøykassa på plass, konferer den store byplankonferansen i London i 1910 i regi av The Royal Institute of British Architects. De påfølgende 100 årene har vært en sammenhengende suksess historie. Tenke seg til at den gjennomsnittlige levealderen har økt med hele 30 i denne perioden. Årsakene er mange og sammensatte. Det er helsesektoren som kan levere troverdig statistikk og medisinen skal ha mye av æren, men langt fra all. Fysisk planlegging er en viktig bidragsyter ved bygging av teknisk infrastruktur, rensing av vann, etablering av parker, bygge sunne boliger i et godt miljø for alle. Byplanlegging er ikke en eksakt vitenskap, men mer en tradisjon i å erkjenne samtidens grunnleggende utfordring og å kombinere de viktigste fagene i anvendbare prosesser. Vi kan derfor i liten grad lene oss på tydelige data som over tid dokumenterer vår eksistensberettigelse. Vi kan uansett være stolte av den tradisjon vi er en del av og samtidig være årvåkne med tanke på å identifisere nye utfordringer. Når vi nå skal forstå hva som ligger i begrepet bærekraftig utvikling, og hvilke redskaper som nytter for å nå de reelt viktigste målene, kan det være nyttig å se den vedlagte grafen. Kanskje er vi midt inne i et nytt paradigmeskifte, et villet et denne gangen, en tid for mental og praktisk prøving og feiling, epoken 2000 - 2050. Hvem vet?

23/12/2023

På tide med litt påfyll av relevant kunnskap?

01/08/2022

Artikkel i fagbladet Plan gjør medlemmer av Bolig- og byplanforeningen oppmerksomme på podcasten, samtidig med at den viser til pågående aktiviteter ved HVL relatert til byplanlegging.

Høgskulen på Vestlandet feiret nylig fem år. Ett av hovedinnleggene ved markeringen var «Jeg fant – Jeg fant», en fortelling om samspillet mellom byplanlegging, estetikk og det grønne skiftet.

07/01/2022

23/04/2021

https://www.hvl.no/aktuelt/den-ambivalente-byen-bergen/

– Det mest påfallande med Bergen er den konstante ambivalensen mellom fornying og bevaring. Denne ambivalensen er sterkare her enn nokon annan by eg kjenner. Det seier arkitekt og dosent emeritus ved HVL Hans Jacob Roald som har gitt ut bok og podcast om byplanar i Bergen.

23/04/2021

Podcasten blei i dag "overlevert" frå HVL til Bergen kommune i samband med byjubileet.

12/04/2021

Flyfoto av Fana sett mot nord med anleggsområdet for Lagunen til høyre, Nordåsvannet til venstre og Landås i bakgrunnen. Det nye byggelandet lå ikke lenger i Bergensdalen eller i andre daler, noe som gjorde oppgaven med å skape stedsidentiteter mer krevende. Byens befolkning tok seg nå råd til å spre seg over store områder med relativt lav utnyttelse av byggeområdene. Foto: Fjellanger Widerøe AS 24.07.1990.

05/04/2021

Bolig og sosio-/økonomisk status i Bergen, 1980. Det ble skilt mellom høy, middels- høy, middels- lav og lav status («levekår»). Byens eldste og mest sentrale områder kom klart dårligst ut i levekårsundersøkelsen. Helvig, 1990.

02/04/2021

Utkast til utviklingsplan for Vadmyra borettslag, utarbeidet av arkitektene Bertram D. Brochmann og Svein Hatløy i arkitektgruppen CUBUS al. Ideen var å bryte opp det store borettslaget i mindre enheter, i enkelthus og i teiger mellom rader av trær, slik at mindre grupper beboere kunne ta ansvar for sitt nærmiljø, sin teig. Arkivet etter Arkitektgruppen CUBUS al. Bergen Byarkiv.

31/03/2021

Vadmyra Borettslag måtte planlegges for andre gang kun fem år etter ferdigstillelsen. Artikkelen i Bergens Tidende 10.09.75. Arkivet etter Arkitektgruppen Cubus al. Bergen Byarkiv.

26/03/2021

Oversiktskart over forskjellige byfornyelsesoppgaver i Bergen. De skaverte feltene markerer verneverdige områder. Etat for plan og geodata. Bergen kommune.

24/03/2021

Aksoni\ometrisk skisse av det nye anlegget Birkebeinergaten fra 1986. Skissen er laget av arkitekt Elin Strandenes. Fra salgsprospektet utarbeidet av BOB.

22/03/2021

Episode 9: Oppsummering, spørsmål og refleksjon
En 927 minutters lang reise tar slutt. En reise som har tatt oss med fra Bergens opprinnelse og helt frem til i dag. Hva sitter vi igjen med? Hans Jacob oppsummerer og svarer på spørsmål.

Apple Podcast:
https://podcasts.apple.com/us/podcast/byplaner-i-bergen/id1544083690

Spotify:
https://open.spotify.com/show/0yB5Ll1s87R2zCMC5l1mrX?si=y1vfed3ISyiZI4twTLKHGg

Nettleser:
https://byplaner.transistor.fm/episodes/oppsummering-sporsmal-og-refleksjon

Listen to Byplaner i Bergen on Spotify. Podcastserien BYPLANER i Bergen tar for seg utviklingen av Bergen by fra begynnelse og helt frem til i dag. Vi skal gjennom oppturer og nedturer, mangfoldige branner og krig. Vi følger byens utvikling i lys av samfunnsutviklingen. Hva er årsaken til at Berge...