16/12/2024
Glädjande!
Rune Christiansen är nominerad till Triztan Vindtorns Poesipris 2025.
Den lyrik som finns på svenska av Christiansen är "Transamorem transamortem" (nr. 21 i Svavelseien) samt debutdiktsamlingen från 1986, "Där tåget lämnar havet". Båda i översättning från norska av Jonas Rasmussen
Tag och läs! Eller se det som ett julklappstips!
For trettende gang blir Triztan Vindtorn poesipris utdelt 20. mars 2025 på Drammensbiblioteket.
Gunnar Wærness, Rune Christiansen og Kristin Berget er nominert til Triztan Vindtorn poesipris 2025.
Triztan Vindtorn poesipris ble etablert av Drammen kommune i samarbeid med Aschehoug Forlag og Den norske Forfatterforening. Prisen ble første gang delt ut i 2013.
Prisen har som formål å hedre lyriske forfatterskap av høy litterær kvalitet og skape økt interesse for norsk poesi. Prisen er på 100.000 kroner samt et grafisk trykk.
Utdelingen av prisen foregår på Drammensbiblioteket under en høytidelig forestilling.
De tre nominerte til prisen er i 2025 Gunnar Wærness, Rune Christiansen og Kristin Berget.
De tre vil lese opp fra sine forfatterskap 27. januar på Drammen kulturhus under et arrangement i regi av Drammen poesiklubb og Drammensbiblioteket. Et poesiarrangement som er gratis og åpent for alle.
Juryen består av:
Henning Bergsvåg (juryleder)
Hans Kristian Rustad
Ted Granlund
Katrine Heiberg
Cathrine Strøm
Her er noe av det juryen skriver om de tre nominerte:
Gunnar Wærness
Gunnar Wærness har gått egne og stadig nye veier, men er også blitt kalt en fellesskapsgenerator for sin evne til å skape rom og entusiasme rundt poesi for mange andre skrivende. Gjennom sitt virke som poet, gjendikter, illustratør, kritiker, tidsskriftredaktør, skrivelærer og kabaretartist har han ikke bare vist seg som en uredd og risikovillig aktør i poesifeltet, men også bidratt til å skape nye forbindelseslinjer mellom ulike kunstneriske felt, og virvle opp alternative måter å være i poesien på.
Wærness er en avansert villmann, en moderne renessanseperson, som tar opplysningstid så vel som det barokke, burleske, søttitallsrockete inn i verkene sine.
Rune Christiansen
Rune Christiansens stil og blikk — ja, hele hans estetikk — har satt uutslettelige spor i den norske poesien. Få forfattere har vært like innflytelsesrike både i kraft av egne utgivelser og sin samlede gjerning i og for poesifeltet.
«Hos Rune Christiansen blir detaljene til noe bemerkelsesverdig stort,» skriver Arild Linneberg om essaysamlingen Betydningsfulle detaljer (2024). Oppmerksomheten rettes mot det tilsynelatende ubetydelige, eller rettere, betydningen av det tilsynelatende ubetydelige. Det handler om å se verden, små hverdagslige, tilsynelatende ubetydelige detaljer, ting, gester, på nye måter. Christiansen har en egen evne til å fange det flyktige i overraskende bilder, som her fra det første diktet i En følsom tid (1993): «Bussen stanser i gjørma, / jeg stiger av og kommer hjem / til veggenes og dørenes trekk / og en unge sitter i nypekjerret / med en frosk i munnen.»
Kristin Berget
Mye står på spill i Kristin Bergets lyriske forfatterskap — kroppslig, materielt og eksistensielt. Diktene tar innover seg en grunnleggende utsatthet og et livsalvor som forankres i et nå, men som også spiller seg ut i fortellende brokker.
Berget er en poet som søker det grunnleggende. Den pågående utforskningen av grunnvollene vi bygger livene våre og samfunnet vårt på, foregår på ulike nivåer. Et av dem er språket selv, og hvordan det utgjør en linse og et maktmiddel med evne både til å fastlåse og til å åpne nye måter å oppfatte og forstå verden på.
I en anmeldelse av Middelalderen i Morgenbladet, skrev Carina Beddari at Berget har «etablert seg som en mørkets sangerske», og kalte henne «en Gunvor Hofmo for vår tid». Den språklige autoriteten og det eksistensielle alvoret bærer fram Bergets poesi. Bøkene krever leserens fulle tilstedeværelse, men de er likevel ikke vanskelige, snarere åpne.
