Maria.anonsenart

Maria.anonsenart Velkommen til Facebooksiden for nettbutikken min! Her inne finner du en oversikt over de nyeste trykkene. Ta kontakt med meg om du lurer på noe!

Det er konfirmasjoner, bursdager, sommeravslutninger og takketid. Jeg legger inn bestilling på nye trykk i kveld kl 22. ...
02/05/2024

Det er konfirmasjoner, bursdager, sommeravslutninger og takketid. Jeg legger inn bestilling på nye trykk i kveld kl 22. De koster kr 450 per stykk. Bildene viser de trykkene som er lagt inn på bestilling så langt. Du finner mange flere inne på Facebooksiden https://www.facebook.com/Mariaanonsenart

Bestill gjennom å skrive en kommentar eller sende en DM før kl 22. Del gjerne videre :)

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg sliter med at den indre kritikeren vil sementere meg fast i hvor feil jeg e...
28/04/2024

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg sliter med at den indre kritikeren vil sementere meg fast i hvor feil jeg er om dagen. Når den indre kritikeren får all plass, får lite av livskraften plass. Den kjennes ikke som å finnes en gang. Den blir skjult for meg. Det er slitsomt. Kavete. Dritt. Jeg har ikke noe svar eller løsning, men litt av min livskraft kommer tilbake av å være ærlig og rett frem, uttrykke meg og tegne. Så jeg tegner og skriver for å minne meg selv og deg på at vi alltid er mer.

Så hei…om kunsten min treffer deg, så del posten! Om du har lyst til å kjøpe kunsten min, så kjøp! Om du liker den, så lik! Vi trenger mennesker i livet som minner oss på at sannhetene om hvor feil vi er, er den indre kritikerens forsøk på å dynke oss i sementblanding så vi blir helt fast. Ikke tør å prøve noe nytt. Vi trenger kunst, tegninger, ord, dans, musikk, natur, skog, og a l t annet som snur begrensningene våre opp ned og på hodet og sier: Du er mer! Jeg er sikker på at du er mer! Kom! Vi utforsker sammen!

Ironisk å tegne dette bildet og så er det ikke plass til hele i innleggs-rammen på IG. Det understreker hele mitt budska...
22/03/2024

Ironisk å tegne dette bildet og så er det ikke plass til hele i innleggs-rammen på IG. Det understreker hele mitt budskap. Det går an å være sint for at vi i samfunnet lager så sykt smale rammer for hvem vi mennesker kan være. Eller skape en alternativ verden der vi selv definerer hva det er plass til. En sånn verden vil jeg ha. Der hele oss får plass. Punktum. Punktumet er fra barnet i meg.

Jeg legger inn ny bestilling på trykk på fredag, og er nysgjerrig på om noen av venstrehåndstegningene treffer deg. Komm...
18/03/2024

Jeg legger inn ny bestilling på trykk på fredag, og er nysgjerrig på om noen av venstrehåndstegningene treffer deg. Kommenter under om du har lyst til å kjøpe, så tar jeg kontakt med deg!

Hvem som holder verden, vet jeg lite om. Hva som skaper håp kan også være vanskelig å se, men jeg vet at undertrykkelse ...
17/03/2024

Hvem som holder verden, vet jeg lite om. Hva som skaper håp kan også være vanskelig å se, men jeg vet at undertrykkelse og kontroll alltid skaper smerte, lidelse, håpløshet og frykt. Så hold om verden med all den mykheten du kan finne, og bruk stemmen din slik at andre også får mulighet til å leve og være fri. Alle barn har rett til å leve!

Å dra teppet til side, finne noe som kjennes ærlig og sant i eget liv og i verden rundt oss, er ikke nødvendigvis vakker...
14/03/2024

Å dra teppet til side, finne noe som kjennes ærlig og sant i eget liv og i verden rundt oss, er ikke nødvendigvis vakkert. Ærligere kan være heslig og stygt, vondt å lytte til, men det handler like fullt om å gå bak masker og forsøk på fremmedgjøring og kontroll. Si hva vi ser der. Hva som vokser ut av ærlighet, er ikke mulig å forutsi, men hva om ærlighet gir jordsmonn for bevegelse, bris, håp inn i en verden som kjennes som å være fullstendig i kaos? Ja, da må vi bruke ærligheten.

Kjære barn av verden, barn av G@za. Jeg vil du skal leve, vokse opp, få erfaringer med at det kan finnes liv og ikke bare død. Jeg vil du skal få oppleve trygghet, ikke bare drønn av bomber og hjertebank, men du hvor langt borte det virker akkurat nå. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si.

Jeg øver meg på å tegne «stygt» for tida. For hvem har sagt at vi mennesker alltid kjenner oss sammenhengende og på plas...
11/03/2024

Jeg øver meg på å tegne «stygt» for tida. For hvem har sagt at vi mennesker alltid kjenner oss sammenhengende og på plass i oss selv. Av og til kjennes det meste snudd opp ned. Da kan det være godt å se på noe som ikke er så firkanta og A4. Noe som har mer fokus på fornemmelse og følelse enn asymmetri og fasade. Denne dukka opp i meg i dag. Med høye skuldre og litt slitent blikk. Kanskje den er til deg?

Dette bildet er en blanding av mykhet og styrke, feminint og maskulint, sterkt og sårbart. Det er en blanding. Akkurat s...
08/03/2024

Dette bildet er en blanding av mykhet og styrke, feminint og maskulint, sterkt og sårbart. Det er en blanding. Akkurat som deg og meg. Det er ikke det ene eller det andre. Alle som er blitt forsøkt tvunget inn en firkant vet at du snart vil merke hvordan «veggene» i firkanten gnager deg i sidene, i ryggen, i brystkassa, i sjelen. Prøver å trenge deg inn i et hjørne. Skal definere deg i sin form. Ta fra deg de kantene og egenskapene du har som menneske. Ta kontroll over deg og livet som bor i deg. For det er farlig å ønske seg frihet, mener firkanten. Du må være som meg.

Det er kanskje et hopp fra firkanter til g@za, men jeg kommer ikke utenom, og firkanten var veien inn for meg. Mange, mange tusen har blitt drept. De har blitt trengt sammen, trengt inntil, og skjøvet inn i eller ut i døden. Mange tusen mager trekker seg sammen av sult, stemmer blir trengt bort, og forsøkt overdøvet, stilnet. Jeg kjenner at stemmen min bærer dårlig for tida, at ordene kommer til kort, men jeg forsøker likevel. Med streker og farger og noen ord. Jeg vil peke på hvor nært vi mennesker er knyttet til hverandre. Hvor sårt vi trenger å kjempe for alles rett til å leve, puste, være fri. Til å kjempe for et liv der frykt, kontroll, hets og vold ikke dominerer livet. Når nøden dunker som tydelige trommeslag. Sekund ut og sekund inn. Som rask puls. Da må vi lytte. Ingen er fri før alle er frie.

I dag er jeg søvnig. Jeg klarer ikke våkne. Kommer ikke inn i min egen dag. Det som ligger i front av hodet mitt er kald...
06/03/2024

I dag er jeg søvnig. Jeg klarer ikke våkne. Kommer ikke inn i min egen dag. Det som ligger i front av hodet mitt er kalde, harde tanker. Du skulle ha…burde gjort…hadde hatt godt av….må få til å…Ja. Jeg kjenner på meg at slike tanker ikke vekker meg av søvnen. Det er hardt, steilt, skaper bare tyngde. Gjør at jeg kjenner meg mer halv enn hel, mer tømt enn fylt. Så hvordan vekkes vi til liv? Hva vekker oss når vi strever med å kjempe for oss selv og hverandre? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at denne lille tegningen er dagens pust fra meg. Dette er mitt spørsmål. Det jeg putter inn i verden i dag. Det vekker meg litt å bruke stemmen og hendene mine til å si og tegne noe som kjennes sant. Jeg begynner der. Vil du fortsette? Skal vi skape sammen?

Det er mye som sies med utropstegn. «Kom her.» «Hør på oss.» «Slik får du det bedre…» «Dette er løsningen…» Som om noen ...
04/03/2024

Det er mye som sies med utropstegn. «Kom her.» «Hør på oss.» «Slik får du det bedre…» «Dette er løsningen…» Som om noen har monopol på sannheten med stor S. Jeg har nok alltid hatt en vag fornemmelse av å være en som ikke tar Sannheter for god fisk. Om du forteller meg at det finnes ett riktig svar, én vei, setter jeg meg fort ned. Vil ikke gå videre. Ja, som en femåring. Selvsagt har jeg mine grøfter, mine blinde punkt. Likevel, for meg er det viktigere å finne egne svar enn å lytte til andres. Det er ikke nødvendigvis helt enkelt å være en som vil tråkke opp egne stier, men det kan jo være det finnes flere stier å utforske enn vi visste om? Om vi inviterer med undring heller enn å kommandere, tror jeg sjansen er større for å finne de stiene…

Jeg fortsetter med tegninger med venstre hånd, og det som treffer meg, er en sannhet jeg har gått rundt og sagt til meg ...
03/03/2024

Jeg fortsetter med tegninger med venstre hånd, og det som treffer meg, er en sannhet jeg har gått rundt og sagt til meg selv. «Jeg kan ikke tegne mennesker, det er for vanskelig.» Så går det opp for meg at tegning ikke handler om hva jeg kan eller ikke. At noe er for vanskelig eller ei. Jeg tegner fordi jeg vil skape noe som treffer d e g, det ekte deg, det levende deg, det ærlige deg. Og med venstre hånd kommer jeg nærmere meg. Og da oppstår det også kontrast. Som i dette bildet, «Usynlig». For hvem ville tenkt at dette mennesket kjenner seg usynlig. Med så mye farge? Jeg liker den kontrasten. Mellom farger og usikker strek. Mellom klarhet og vanskelige følelser. Så ønsk dette mennesket velkommen. Det er først når noen ønsker oss velkommen at vi tør å være hele oss.

Da jeg begynte å tegne i 2021 hadde jeg en gammel IPad og tegnet med hendene, ikke penn. I går røyk tuppen på pennen. De...
02/03/2024

Da jeg begynte å tegne i 2021 hadde jeg en gammel IPad og tegnet med hendene, ikke penn. I går røyk tuppen på pennen. Det var en fin mulighet til å tegne med fingrene igjen.

Jeg har fornemmet en stund at det bor klare farger inni meg. Jeg har merket det i butikker, i hvilke farger jeg vil ha på stearinlysene mine. Jeg går oftere med de fargerike smykkene barna har laget i barnehagen og på skolen. Når jeg tegner med venstre hånd kjennes fargene som å slippe raskere til. Jeg har ikke så god kontroll over venstre hånd, og enda mindre med hendene enn med pennen. Hm…det er noe i det kreative. Noe som ikke er så temmet. Forsøkt satt i system. Kanskje gir fargene deg noe også?

Jeg er med på tegnekurset til  der vi fikk i oppgave å tegne med venstre hånd og gi oss selv maks 3 minutter. Denne tegn...
01/03/2024

Jeg er med på tegnekurset til der vi fikk i oppgave å tegne med venstre hånd og gi oss selv maks 3 minutter. Denne tegningen dukket opp i dag. Med venstre hånd. Og jeg kjenner at dette…dette er fint. Bildet er strippa ned. Ærlig. Det er ikke noe fake smil. Ikke noe som helst forsøk på å være glatt eller få til noe mer enn det som er. Det er beinete. Litt glorete. Men ekte. Kanskje gir det deg noe også? Takk ! Du bidrar til å lage nye nervebaner.

Dette bildet tok meg fullstendig på senga med fargene sine. Ja, det er jeg som velger farger når jeg tegner, men av og t...
13/02/2024

Dette bildet tok meg fullstendig på senga med fargene sine. Ja, det er jeg som velger farger når jeg tegner, men av og til kommer fargene så veldig innenfra og ut. Det er dessuten sjelden jeg ser for meg et bilde før jeg tegner, men i dag kom det som en spontan respons på et sitat av William Stafford: «I have woven
a parachute out of everything broken, my scars
are my shield: and I jump, daylight or dark
into any country»

Ja, hva vet vel vi om hvor sårene våre tar oss. Bildet kan bestilles som trykk denne uken.

Jeg har fått inn bestillinger på trykk. Siden jeg legger ned nettbutikken er det en rekke nye trykk som ikke ligger ute ...
08/02/2024

Jeg har fått inn bestillinger på trykk. Siden jeg legger ned nettbutikken er det en rekke nye trykk som ikke ligger ute nå. Er det ett av disse du kunne tenke deg å gi bort eller ha på veggen selv?

Jeg legger inn bestilling tirsdag neste uke, så kommenter her eller send meg en PM om du ser noe du liker!

Jeg er usikker på hvor livet vokser fra. Kanskje innenfra. Nedenfra. Fra dypet i oss et eller annet sted. Men det er såå...
31/01/2024

Jeg er usikker på hvor livet vokser fra. Kanskje innenfra. Nedenfra. Fra dypet i oss et eller annet sted. Men det er såååå vanskelig å kjenne noen dager. Så sitter jeg her. Tegner. Fordi det aner meg at livet vil meg og oss noe mer enn å følge strømmen.

Ofte kjenner jeg meg som en tilskuer til livet, og tegner akkurat det titt og ofte. Tegning er en måte å koble av tanker...
30/01/2024

Ofte kjenner jeg meg som en tilskuer til livet, og tegner akkurat det titt og ofte. Tegning er en måte å koble av tanker og hode, og la det som kommer, komme. Av farger, fasonger, natur og bevegelse.

Det finnes en tid for det meste. En tid for å holde tak i noe og en tid for å gi slipp. For et år tilbake var jeg usikke...
22/01/2024

Det finnes en tid for det meste. En tid for å holde tak i noe og en tid for å gi slipp.

For et år tilbake var jeg usikker på om jeg skulle beholde nettbutikken eller ikke, men jeg besluttet å gi det tid. Nå har jeg bestemt meg for å legge den ned fra 25 februar. At mange (i min målestokk) har kjøpt trykk har skapt en følelse av gjenklang i meg. Det har vært så fint at dere har kjent dere igjen i det jeg har skapt! Formålet har likevel aldri vært å selge. Heller å skape rom til å kjenne på hvordan det er å være menneske: fortvile, lengte og håpe.

Nå lurer jeg på om det finnes andre måter å skape rom på. Kanskje vil noe av det fortsatt innebære salg. Jeg vet ikke. Men det er fint å slippe tak i akkurat denne stien og se om det dukker opp en ny! Og vil du kjøpe trykk kan du fortsatt sende meg PM!

Jeg synes det er vanskelig å kjenne hvor forbundet vi mennesker er med hverandre og alt rundt oss. For meg er det enkler...
19/01/2024

Jeg synes det er vanskelig å kjenne hvor forbundet vi mennesker er med hverandre og alt rundt oss. For meg er det enklere å kjenne alt jeg tror skiller oss. Men hva om skillene egentlig ikke er der? Tenk om vi mennesker har skapt skillene? Tenk om…det er slik at mitt arbeid med å bli fri også er et arbeid for å gjøre deg fri? Og ditt arbeid med å være deg selv også er et arbeid for at jeg kan være meg?

Det er kaldt om dagen. Veldig kaldt. Når kulda biter er det vanskelig å gjøre mer enn å pakke seg inn, ta imot den varme...
07/01/2024

Det er kaldt om dagen. Veldig kaldt. Når kulda biter er det vanskelig å gjøre mer enn å pakke seg inn, ta imot den varmen det går an å ta imot, og håpe at noe demrer eller øynes når føyka letter.

Når mørket tar tak og vi ikke finner vei. Kan noe vokse der? Jeg tror vi er raske til å svare ja. Det kan være vondt. Å ...
20/12/2023

Når mørket tar tak og vi ikke finner vei. Kan noe vokse der? Jeg tror vi er raske til å svare ja. Det kan være vondt. Å få høre at det vokser noe i mørket. Når det ikke kjennes slik. Jeg vet ikke hva som kan vokse hvor. Jeg har ingen svar. Kanskje er dette til deg.

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men har tegnet. Tegnet alt liv som holdes nede, drepes og undertrykkes, og hvordan vi søke...
10/11/2023

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men har tegnet. Tegnet alt liv som holdes nede, drepes og undertrykkes, og hvordan vi søker å finne veier ned og inn. Vi graver og stuper ut på dypt vann for å finne livet, slippe det fri.

I skogen i dag ble jeg sittende på en benk ved to trær. Det ene treet var dødt og sto i lyset. Det andre var i live, men...
30/09/2023

I skogen i dag ble jeg sittende på en benk ved to trær. Det ene treet var dødt og sto i lyset. Det andre var i live, men sto i skyggen. Hva du kjenner mest av i livet ditt akkurat nå, vet jeg ikke. Det jeg vet er at det ene ofte forsvinner i le av det andre. Når livet kjennes lyst kan mørket kjennes borte, og når livet kjennes mørkt, kan lyset kjennes borte. Vi arbeider stadig med å tvinne oss ut og tvinne oss inn. Kanskje arbeider livet i oss med det samme? Både det mørke og det lyse?

Kan det være slik at det som binder oss, det vi skammer oss mest over å ta imot i oss selv, kan bli en del av det som se...
23/07/2023

Kan det være slik at det som binder oss, det vi skammer oss mest over å ta imot i oss selv, kan bli en del av det som setter oss fri? Jeg synes det er en spennende, og krevende mulighet å under meg litt over. Tenk om vi kunne kjenne skammen, dele den og til og med kanskje…finne en skatt dypt inn i det mørke som skammen dekker over?

Av og til tror jeg vi trenger å miste oss selv og den vi har trodd vi har vært eller forsøkt å være, for å begynne på ve...
25/06/2023

Av og til tror jeg vi trenger å miste oss selv og den vi har trodd vi har vært eller forsøkt å være, for å begynne på veien til den vi er. Her og nå. Vi er flytende, i endring. Vi er alltid mer. Vi er uferdige. Du og jeg er alltid på vei.

«Vindene» er et bilde som kommer som et resultat av overgangen mellom kulde og varme. Det er stor forskjell på stier tun...
19/05/2023

«Vindene» er et bilde som kommer som et resultat av overgangen mellom kulde og varme. Det er stor forskjell på stier tunge av nedtråkka snø og myke stier som svikter under føttene. Der det nå er mulig å gå barbeint. «Vindene» er en påminnelse om at det finnes bevegelse. Kanskje ikke alltid der vi tror vi finner den, men bevegelse finnes. La deg bli beveget!

«Lys»Som oftest når jeg tegner, tegner jeg en bit av det jeg kjenner og en bit av det jeg lengter mot. De siste dagene h...
13/04/2023

«Lys»

Som oftest når jeg tegner, tegner jeg en bit av det jeg kjenner og en bit av det jeg lengter mot. De siste dagene har jeg holdt på med denne tegningen som heter «Lys». Den er blitt til midt i mitt eget arbeid med å finne en vei til å være glad i meg selv. Det høres klisje ut, men det er virkelig lettere sagt enn gjort - hvertfall for meg. Likevel, jeg har funnet at jeg kan øve meg på å velge det. Si det til meg selv selv om jeg ikke klarer å gjøre det med innlevelse enda. Det er et lite skritt på veien mot å ta vare på meg.

Jeg vet ikke opp eller nedDet indre kompasset er overarbeidet,Håpet er nede for telling,men jeg ser en «V» i naturen«Vi»...
29/03/2023

Jeg vet ikke opp eller ned
Det indre kompasset er overarbeidet,
Håpet er nede for telling,
men jeg ser en «V» i naturen
«Vi» som i alt som lever og puster
er underveis
Livet er på vei til det innerste landet,
til kroken i skyggen
der vi bor

Jeg har et stort aluminiumstrykk på lager, «Gi slipp», i str 75x50 cm på lager. Gi lyd om dette kan være noe for deg! Pr...
19/01/2023

Jeg har et stort aluminiumstrykk på lager, «Gi slipp», i str 75x50 cm på lager. Gi lyd om dette kan være noe for deg! Pris er kr 1500.

Adresse

Rotnes
Rotnes
NITTEDAL

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Maria.anonsenart legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Maria.anonsenart:

Del


Andre mediafirmaer i Rotnes

Vis Alle