10/02/2024
🎇 FRA FENSVULKANEN TIL HELGJA-SKOGEN MED OLIVIN
🌎
Gjennom eksplosiv oppstigning av magmatiske kalksteinsarter (karbonatitter) ble gammel gneis i høyere lag omdannet, til en bergartsgruppe som Brøgger kalte fenitt etter området.
Ialt foregikk «fenittiseringen» ved at ulike lag av lava helt fra jordas mantel på 100 km dyp, trengte oppover og dannet mange metamorfe bergarter.
Ved slutten av vulkanperioden seg vann inn i karbonatittene og oksiderte jerninnholdet til rød hematitt. Karbonatitten er vert for en rekke metaller som det nå er god pris på, noen av dem er ; Sjeldne jordartsmetaller (REE) og yttrium.
Fyrstål med sjeldne jordartselementer.
SEM-analyser viser at det inneholder de sjeldne jordartselementene lantan (La), cerium (Ce), praseodym (Pr) og neodym (Nd), samt mindre mengder magnesium.
Metaller i denne gruppen består både av grunnstoff både fra lantanoide- (La, Ce,..) og aktinoidegruppene (Ac,..) i det periodiske system. Yttrium forekommer ofte sammen med de sjeldne jordartsmetallene.
Metallene brukes i bilkatalysatorer, metallurgisk industri, TV- og dataskjermer, permanente magneter, ulike lys og til oljeraffinering.
Eksempelvis brukes terbium (Tb) i fosforlegeringer i lamper og skjermer, og brukes blant annet sammen dysprosium (Dy) for å lage sterke og lette magneter som også beholder sine egenskaper under høye temperaturer.
Disse magnetene brukes i både i hybridbilmotorer, vindturbiner og nedkjøling av kjernekraftreaktorer.
Neodym (Nd) brukes blant annet i harddisker og hodetelefoner. Yttrium og europium (Eu) brukes blant annet for å generere rød farge i tv-skjermer/pc-skjermer. Ytterbium (Yb) brukes i solcellerindustrien.
De vanligste REE-mineralene er bastnäsitt, monazitt, euxinitt og fergusonitt.
Sjeldne jordartsmetaller og ytterium framstilles i hovedsak fra mineralet monazitt som utvinnes fra tungmineralsand i strandavsetninger.
I tillegg finnes disse metallene i karbonatitter.
I Norge er REE er kjent fra Fensfeltet, ulike bergarter i Oslo-feltet, apatitt-forekomster og pegmatitter.
De er også anriket i andre forekomster med spesialmetaller som Høgtuva i Nordland og Biggejavri i Finnmark.
Viktige produsentland av sjeldne jordartselementer og yttrium er Kina (95% av verdensproduksjonen), India, Russland, og Malaysia,
I dag står land som USA, Sverige, Nord-Korea, Australia på startstreken for utvinning av REE i åpne og lukkede gruver.
Regjeringen Støre gav grønt lys for utvinning av mineraler fra Lokeslottet.
Scandium (Sc)
Scandium finnes i en rekke vanlige mineraler og bergarter. Det er anriket i mineraler sammen med de sjeldne jordartsmetallene (REE) og yttrium og regnes i blant sammen med disse. S
candium benyttes i legeringer med aluminium for å gi stor styrke, særlig til fly- og luftfart, samt til spesielle lyskilder. Thortveititt er det viktigste Sc-førende mineralet. Produksjonen av Scandium på verdensbasis er beskjeden, omkring 2000 kg/år.
Beryllium (Be)
Beryllium er et lettmetall som brukes i legeringer med kobber for å gi gode ledende egenskaper, styrke og hardhet. Metallisk Be benyttes i raketter og romindustri.
Verdensproduksjonen av Be i 2006 var 127 tonn, med USA og Kina som de viktigste produsentlandene.
Litium (Li) er det letteste av lettmetallene beryllium, aluminium, silisium og magnesium.
Litiumkarbonat, spodumen og/eller petalitt anvendes i produksjon av glass og keramikk for å senke smeltepunktet.
Dessuten brukes litiumkarbonat i fremstillingen av aluminium, Li-kjemikalier som inngår i et stort spekter av produkter inklusiv forskjellige typer av litium batterier.
Metallisk litium anvendes i fremstilling av aluminium-litium og magnesium-litium legeringer som er meget lette og egnet til bruk i flyindustrien.
Litium finnes også oppkonsentrert i saltvann i forbindelse med varme kilder som på Island, i oljereservoarer i Texas og i tilknytning til saltsjøer i Chile, Argentina og Nevada i USA.
I saltsjøene som innholder det mest litium-rike saltvannet, kan et tonn saltlake inneholde mellom 100 gram og 5 kilogram med litium.
👀
Den norske geologen W. C. Brøgger forsto allerede i 1921 at magmatisk kalkstein var en geologisk mulighet, og fant en rekke ukjente bergarter i Fensfeltet.
Feltet inneholder bl.a dyp- og gangbergarter som karbonatitter, silikat-karbonatitter og nefelin-pyroksener.
Etter gårdene Søve, Melteig, Vipeto og Damtjern oppkalte han søvitt, melteigitt, vipetoitt og damtjernitt, sistnevnte med struktur av store flak av glimmer.
📍 Ganger med olivin finner en helt frem til Helgen Kirke, nær Jøntvedttjønna, deler av feltet er fredet.
Formålet med fredningen er å ta vare på en ca 3 m mektig gang av olivin-damtjernitt med xenolitter.
Bergarten er usedvanlig godt bevart og forekomsten har meget høy forsknings verdi og egner seg godt til undervisningsformål omkring bergarter og prosesser knyttet til dannelsen av Fensfeltet.
Har mineralgangene karbonatitt - lamproitt - phonolitt like god struktur som olivingangene så ligger det an til økonomisk suksess for de som har sikret seg rettighetene til området og det er pr i dag Carl Diderik Cappelen.
Han kan selge rettighetene med fortjeneste allerede i dag.
Waldemar Christofer Brøgger (født 10. november 1851 i Christiania, død 17. februar 1940) var en norsk geolog og universitetsrektor.
Han tok artium ved Christiania Katedralskole i 1869 og anneneksamen i 1870.
Deretter studerte han realfag og zoologi under professor Theodor Kjerulf.
Hans tidlige forskning ledet til avhandlingen Über Apatitvorkommnisse im südlichen Norwegen (sammen med Hans Reusch, 1875).
Brøgger ble så umiddelbart ansatt i Norges geologiske undersøkelse som assistent og arbeidet vesentlig på Korsika og Elba.
Han ble amanuensis ved Universitetets mineral-kabinett (1876), stipendiat (1878) før han i 1881 ble utnevnt til professor i geologi og mineralogi ved Stockholms högskola.
Han overtok Kjerulfs professorat i Christiania (1890) og ble der til 1917 for å vie seg til forskning i sin helhet. Fra 1906-1911 var han universitetets første rektor.
Han var en viktig person under unionsoppløsningen med Sverige rundt 1905. Professor Brøgger ble sendt til Stockholm som hemmelig agent for å se de svenske reaksjonene.
Brøgger ble introdusert til karbonatittene i Fensfeltet av Goldschmidt og Carl Bugge i 1918.
Med disse bergartene skapte Brøgger et helt nytt forskningsfelt på sine gamle dager.
Ingen hadde tidligere forstått at "kalksteiner" kunne dannes ved magmatiske prosesser, men Brøgger dokumenterte det ut fra feltobservasjoner og geokjemiske data.
Dette var uhyre radikale ideer helt i strid med rådende teori, og ble vel ikke fullt ut akseptert før omkring 1960, 40 år etter at han hadde publisert sitt arbeid om Fensfeltet.
I tråd med Brøggers ånd ble de nyoppdagede magmatiske karbonatbergartene gitt navn som rauhaugitt, søvitt, fenitt, damtjernitt og melteigitt, til alle gårdsnavn i dette lille lokalområdet var brukt opp.
🧐OBS, Mange detaljer øker sjansen for at det kan være feil i oppsettet av mineraler, til nå så ser det riktig ut.
Naturhistorisk Museum W.C. Brøgger.
https://www.nhm.uio.no/om/fakta/historie/brogger/
7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen med Sverige.
Geologen Waldemar C. Brøgger var en av de viktige aktørene i det politiske spillet, som foregikk bak kulissene i de dramatiske månedene fram til unionens endelige oppløsning.
Varighet 30.minutter.
https://tv.nrk.no/serie/tre-menn-og-et-glansbilde/sesong/1/episode/1
